Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som representerer en bestemt
type natur og har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kalk- og
lågurtfuruskog, samt kalkrik alm-lind-hasselskog, med godt potensiale for forekomst av
mange truede og sjeldne arter knyttet slike skogmiljø. Området utgjør en viktig fugle- og
viltbiotop.
Hva er kalkfuruskog og lågurtfuruskog?
På miljødirektoratet.no står følgende:
Kalkfuruskogen er karakterisert av en nokså åpen skogstruktur og et urte- og grasrikt feltsjikt, med innslag av kalkarter som orkideene rødflangre, stortveblad og brudespore, samt ofte dominans av liljekonvall. Jordsmonnet er svært kalkrikt, enten på grunn av et tynt lag av humus (lite nedbrutt plantemateriale) over kalkstein/kalkrikt berg, eller påvirkning av kalkrikt sigevann.
Lågurtfuruskog omfatter rikere furuskoger og har gjerne innslag av lavurter som skogfiol, legeveronika, jordbær, teiebær, knollerteknapp, liljekonvall. Dessuten er det ofte fingerstarr, hengeaks, bergrørkvein, samt varmekjære kantarter som blodstorkenebb. Lågurtfuruskog har også relativt spredt/flekkvis utviklet lyngsjikt.
Lågurtfuruskogen opptrer som mosaikker med Kalkfuruskog på kalkplatåer og kalkrygger, eller som mindre flekker i ellers fattig lyngskog på næringsfattigere bergarter.
I næringsfattig områder kan Lågurtfuruskog opptre der det er kombinasjon av varmt mikroklima, svak påvirkning av elektrolyttrikt (saltrikt) sigevann, rasmarkspåvirkning, eller annet forvitringsmateriale fra lokalt rikere bergarter.
Kalkfuruskog og Llågurtfuruskog er viktige leveområder for svært mange truete (kalk)arter.
Hva er kalkrik alm-lind-hasselskog?
På miljødirektoratet.no står følgende:
Rik alm-lind-hasselskog er edellauvskog dominert av alm, lind eller hassel på næringsrik, relativt baserik mark (unntatt kalkmark). Skogen finnes oftest i bratte, ustabile rasmarker, men også på stabil, rikere, oppsprukket berggrunn og løsmasser. Naturtypen opptrer helst i sør- og vestvendte, varme lier. Lindedominerte bestander med innslag av eik er mest knyttet til tørre, solvarme rasmarker, mens almedominert skog gjerne opptrer på (nitrogenrik) høystaudemark med diffuse vannsig i blokkmarka. Friske almedominerte skoger har gjerne innslag av ask. Typen inkluderer også fuktigere gråor-almeskogsutforminger, som ikke har så høy markfuktighet at de defineres som våtmark. Hassel dominerer ofte i lavere kronesjikt.
Kilder:
Martin Mikkelsen i Elveforum
